En kalori er ikke en kalori

Mantraet: en kalori er en kalori har alle som har forsøkt å gå ned i vekt fått høre gjennom siste 30 år. Og har av både helsevesen og media fått beskjed om å telle kalorier. Samtidig som fett har blitt regnet som "synderen" fra både helseperspektiv og diettperspektiv. Og dermed har regelen vært: kutt ned på fettet og kutt kalorier. 

Dessverre for mange har dette vist seg å ikke ha noen effekt på verken langsiktig vekttap, eller helse. 

Nå tyder forskning på at vi har virkelig tatt helt feil. En kalori er ikke en kalori. En kalori fett forbrennes på en helt annen måte enn en kalori karbohydrat. Og påvirker den basale forbrenningen ulikt. Dette er nå vist i en studie som ble publisert oktober 2018 i BMJ, British Medical Journal, som er et anerkjent medisinsk fagfelle-vurdert tidsskrift. 

"Effects of a low carbohydrate diet on energy expenditure during weight loss maintenance: randomized trial"

 (Cara B Ebbeling, Henry A Feldman, Gloria L Klein, Julia M W Wong, Lisa Bielak, Sarah K Steltz, Patricia K Luoto, Robert R Wolfe, William W Wong, David S Ludwig)
https://www.bmj.com/content/363/bmj.k4583 


Studien ble designet som følger:
3 grupper: 

  • en på høykarbo-diett (60 % karbohydrater, 20 % fett, 20 % protein), 
  • en på moderat karbo-diett (40 % karbohydrater, 40 % fett, 20 % protein)
  • og en på lavkarbo-diett (20 % karbohydrater, 60 prosent fett, 20 % protein)


Alle som deltok var minst moderat overvektige, der var lite forskjell mellom gruppene. I starten ble alle satt på en "run-in"-diett (før selve studien) slik at de gikk ned minst 10 % av kroppsvekten. Deretter - i 20 uker - skulle alle tre gruppene spise sine respektive dietter, slik at de holdt vekten stabil (slingringsmonn:  pluss - minus 1 kg)

Og man målte metabolismen/energiforbruk i hvile på alle, før, under og etter studieperioden. 


Og fant følgende: 
De på lavkarbo økte forbrenningen sin med 250 kalorier per dag sammenlignet med høykarbo.

 Dvs:  om lavkarbogruppen spiser samme mengde mat som høykarbogruppen gjør for å holde vekten stabil, vil lavkarbogruppen gå ned i vekt tilsvarende 10 kg på et år. Altså UTEN å spise mindre mat kalorimessig, enn høykarbogruppen på stabil vekt. 


I tillegg viste gruppene signifikante forskjeller i hormoner relatert til sult og metthet. Der lavkarbo-gruppen fikk reduksjon i ghrelin og leptin. 
Ghrelin produseres i magesekken , senker energiforbruk og fremmer fettlagring. Det øker også apetitt og gir sultfølelse. Reduksjon av ghrelin kan dermed bidra til redusert sultfølelse. 


Leptin produseres i fettceller, signaliserer om fett/energi-lagrene som finnes i kroppen. Denne reduksjonen tyder på økt følsomhet for leptin hos lavkarbogruppen. Tidligere studier har vist at de med redusert leptin-nivå (= økt følsomhet for leptin) lettere holder vekten stabilt nede over tid. 


Denne studien støtter dermed opp under Karbohydrat-Insulin-Modellen  som argumenterer at det ikke er overspising som gir overvekt (i hvert fall ikke på lang sikt), men at de biokjemiske og cellulære prosessene som gir overvekt, fører sekundært til overspising (man spiser mer fordi kroppen sender signaler ut om sult og behov for mer mat). 

For de som vil lese mer om denne modellen, anbefales følgende artikkel: 
Ludwig, David & B. Ebbeling, Cara. (2018). The Carbohydrate-Insulin Model of Obesity: Beyond "Calories In, Calories Out". JAMA Internal Medicine. 178. 10.1001/jamainternmed.2018.2933.