Sukkeravhengighet.

 Sukkeravhengighet, finnes det? 

 

Sugar Addicton: From Evolution to Revolution

(David A. Wiss, Nicole Avena and Pedro Rada)

Link til artikkel


    

 

Bakgrunn:
Ny forskning tyder på at høyt prosessert mat er avhengighetsskapende, og at belønningssystemet i hjernen spiller en viktig rolle i dette. Det er også mistanke om at fokus på kaloritelling er helt feilslått, og at fremtidige strategier bør fokusere på hormonell regulering av metabolismen. Formålet med studien er å oppsummere menneskets forkjærlighet for raffinert sukker og hvordan dette påvirker om omformer hjernen. 

Evolusjonsmessige og genetiske aspekter ved matinntak

Fettvev spiller en viktig rolle for overlevelse i sultperioder. det å kunne lagre fettvev gav fordel fremfor de som ikke evnet å lagre fettvev. Denne egenskapen ble utviklet gjennom lang periode der mennesket hadde begrenset mattilgang, og måtte sanke og jakte mat. Kroppsvekten regulerte da seg selv: ble man for tykk var der mindre sannsynlighet for å fange byttet. Fysisk aktivitet holdt uansett vekten nede. 

Så kom der noen paradigeskifter. 
1. Vi ble bønder - ca 10 000 år siden. Og produserte og dyrket mat til eget bruk. 

2. Industrialisering: masseproduksjon ble mulig - starten av 1900-tallet. 

3. Transport, teknologi, TV mm - fremmet et stillesittende liv. Siste 30 - 40 år, i stadig økende grad. 


Gjennom alt dette har genene våre ikke endret seg...

Hjernens belønningssystem og hvordan rusmidler virker inn

I hjernen våre finnes et ssytem som håndterer følelser, både ubevisste og bevisste:
Det limbiske system, med amygdala, nucleus accumbens og prefrontal cortex. Flere såkallte nevrotransmittere er involvert i ulike deler av belønningskjeden, men den viktigste er Dopamin - spesielt i accumbens og prefrontal cortex. 

Belønningskjeden består av tre deler: 

1. Nytelse (hedonistisk)

2. Forsterkning (læring)

3. Motivasjon (lyst)

Ved inntak av mat man har lyst på, ved inntak av rusmidler og annet som gir et "kick" (dataspill, gambling osv) øker Dopamin i nucleus accumbens. 

Dopamin hemmes av en annen nevrostransmittor: Achetylcholin. Hvis man blokkerer Acetylcholin, vil aktiviteten av Dopamin øke. 


Acetylcholin ser ut til å ha en modulerende effekt på matinntak. Under spising øker Acetylcholin ved slutten av måltidet og ved en "maksverdi" slutter forsøksdyret å spise. Injiserer man Acetylcholin (neostigmine) i hjernen, slutter dyret å spise, om man blokkerer det, øker matinntaket. 



Så: kan sukker være avhengighets-skapende? 

For å gi en pasient diagnosen Rusmiddel-avhengig, har American Psyciatric Association satt opp noen kriterier som må være møtt. 2 av mulig 11 kriterier er kravet for å få denne diagnosen.  (se artikkelen for detaljer).


I forsøk med rotter og sukker fylte rottene 5 av de 11 kriteriene.

1. Mengden substans inntatt økte til over det dobbelte sammenlignet med kontrollgruppen. 

2. De viste en sterk trang til mer.

3. Toleranse-effekt: effekt av same dose gikk ned, så de måtte ha stadig større dose. 

4. Abstinenser ved fravær av sukker. 

5. Forsøk med mus har vist at disse blir ufølsomme for smerte/ubehag i forsøket på å få tilgang til svært attraktiv mat. 


Man så også andre endringer i hjernen som minnet om rusmiddelmisbruk

Kryss-sensitisering: rusmisbruk gir økt sannsynlighet for misbruk også av andre substanser. Grunnen er sannsynlivis at når hjernen er endret av ett rusmiddel, blir hjernen lettere trigget på samme måte av andre rusmidler.
Dette har man også sett hos rotter: Tidligere bruk ac feks cannabis forsterker senere effekten av opiater. 

Man så samme effekt av sukker hos rottene, ift kryss-sensitisering med alkohol. 


Forskning på mat-avhengighet hos mennesker

Populasjonsstudier har vist at prevalensen av mat-avhengighet matcher prevalensen av alkohol-og tobakks-avhengighet. 

Ved analyser på mat-avhengighet og fedme, fant man at 20 % av matavhengige hadde fedme, og 40 % var undervektige. Matavhengighet og fedme er ikke samme tilstand. Men: når 20 % av matavhengige har fedme, betyr det at bare i USA er der 10 millioner med fedme som også lider av matavhengighet. Og der er studier som indikerer at biokjemiske endringer og genetisk predisponering for avhengighet uavhengige av sosiale faktorer kan føre til ekstremt matinntak. 


Konklusjon: 

Sukker-avhengighet lager en bro mellom ernæringsvitenskap, ernæring og psykologi. Teorien er utviklet fra dyrestudier, men data fra mennesker finnes nå som gir sterk evidens for sukker-avhengighet, både sett fra klinisk ståsted, og preklinisk(biokjemisk, cellulært,nevrokjemisk osv) ståsted. Lang tid med høyt inntak av sukker øker forbruket, øker trangen til enda mer, gir toleransutvikling, og gir abstinenser.